mandag 17. april 2017

Vårlig og skjønt...









 ...så utrolig flotte dager det har vært her i påsken, ihvertfall siste del. Man kan få solstikk av mindre,og jeg som bokstavelig talt blir "stukket" av solen sniker meg ut og inn innimellom noen minutt og merker hvordan solen varmer og våren gir energi og glede. Det måtte også noen sommerblomster få smake på tenkte jeg,og satte en en del for litt avklimatisering og tilvenning.Noen blomster er ute hele året,herlig å se hvordan de titter opp av bakken og krukker og bed!
Et like hjertelig gjensyn hvert år!Våren likeså....


 ...for en deilig tid vi har fremover nå :)



torsdag 13. april 2017

En liten påskehilsen...















 ...ble det til slutt fra meg også. Har ikke hatt påskeånd i det hele tatt, - skal sant sies er den vel ikke akkurat på topp nå heller men fikk litt ånden over meg sånn ca ti minutt før vi skulle i familieselksap i går...da kom kreativiteten dalende! Har sagt det før og sier det igjen : Jeg jobber best under press,hihi ;)

Så da lette jeg frem i det jeg fant i syrlige påskefarger og fikk skapt litt stemning i det ene skapet ihvertfall. Litt er vel alltids bedre enn ingenting? 

Grunnen til manglende påskestemning har nok å gjøre med kaoset som råder i heimen for tiden...vi har dundret ned peis,og begynt å slå ned en del av stuetaket hvor vi skal fornye litt. Og i tillegg har jeg blomsterfrø og spirer ihvert etvinduet,og det er ikke lite heller. Og i tillegg har jeg vært så dårlig og hatt skikkelig anfall i huden, med hevelser,kløe,svie,- ja rett og slett et helvete. Det begynner å komme seg litt nå heldigvis,måtte det vare.
Dvs...det burde i grunnen vart i en god uke til for da skal jeg tilbake til St.Olavs...det hadde vært kjekt om de kunne se meg i levende live under anfallene og ikke bare på bilder:)

Håper det er bra med alle som sveiper innom Sammensuriumet og at dere koser dere i påsken!

Klem fra meg :)


onsdag 22. mars 2017

For godt til å være sant...


...i mange,mange og enda flere år har jeg og Gubben sånn halvveis tittet på peiser og såntslags. Og bare konstatert,gang på gang at vi  har veldig forskjellig smak.Gubben vil bare ha noe som varmer,mens jeg er like opptatt av hvordan det blir estetisk. Dermed har det ikke blitt annet enn snikk snakk, for i butikkene rundtom ser jo kjerringa ikke noe som hun synes er fint eller passer inn. Men nå er vi kommet dithen at noe må gjøres med tanke på fyringsstedene i heimen og med tanke på neste vinter,så i helgen begynte vi tenkeprosessen og begynte ihvertfall å undersøke ting og tang. Aller først og fremst må vi ha noen som skal sette stålrør og renovere pipene, men når det er gjort skal altså minst en nny peis på plass. Vi kommer sikkert til å ta vekk minst et ildsted (vi har fire).
Vi tok en runde for å se på innsatser,priser etc og snakket med ekspertise. På den ene butikken var det heldigvis en som tenkte "outside the boox"! Han kjente nemlig til Roger Pearson,en gipsmaker som også  lager peisfronter og som nok gjerne var litt mer kjent før.Men han finnes neda og det var jammen bra for de peisene har selvfølgelig denne kjerringa alltid likt. Så etter butikkbesøkene bar det hjem og forske videre på saken,og der altså....der var den! Drømmepeisen min! Har siklet på lignende lenge,men har sett for meg at man måtte til Belgia/nederland/Frankrike eller noe sånt for å fa tak i i denne stilen.Og i tillegg har de fleste slike jeg har sett  vært åpne - denne har innsats og ser like fin ut!Lykke!
Så nå håper jeg at det skal bli denne.Innsatsen er forsåvidt en grei sak,nå gjenstår det å høre med ekspertisenom denne kan passe hos oss,rent sånn teknisk. Utseendemessig vet jeg jo allerede at den passer og det kribler i meg av lykke og forelskelse. Dette blir virkelig et midtpunkt på hovedstuen og det er ikke noe småtteri :
Mål:
A = 1630 mm (bredde)
B = 132 cm (høyde)
C = 103 cm (mellom beina/søylene)
D = 960 mm (bein/søyle)
Tenk om dette kan bli virkelighet! Det finner vi ut i løpet av uken og jeg håper meg nesten fordervet....krysser fingrene for at det..

...ikke er for godt til å være sant!


Ikke alle like glade....



...men jeg tipper det er ihvertfall ei her i huset som er sjeleglad for mer snø. I år har nemlig ungene fått prøve slalom for aller første gang, noe jeg selv elsket rant mye da jeg var "pittelitt" yngre og som jeg har hatt lyst at ungene våre skal få prøve leeenge!


Endelig ble det!




Begge to elsket det første gangen...men Martine var med en vennine en gang og fikk litt mer trening enn lillebroren så neste gang de dro i lag fikk hun han med seg opp i et større trekk og det ble visst et mareritt...gutten hadde til slutt tatt av seg skiene og gått gråtende ned igjen.Så han hater herved slalom og skal aaaldri mer renne det. Tror vi tralalal...vi minnes altfor godt når han skulle lære å sykle og ikke fikk det til - han skulle aaaldri sykle mer. Men mora skal nok ikke gi opp så lett og se om ikke hun kan få han også til å elske det,og føler seg nokså sikker på at det skal gå i boks...kjenner gutten min ;)


Så har vi denne frøkena her da.Allerede ekspert visstnok. I egne øyne ihvertfall for hun er absolutt ikke lydhør overfor eventuelle forbedringer for hun kan det! I så fall den gjennom tidene som har lært seg raskest slalom,bare etter fire ganger og ekspert ;)


 Men hun får bare styre på og prøve seg, - det aller viktigste er ikke stilen men at hun har det gøy og det har hun!!!! Hun kunne gjort dette hver dag! Og nå som det kommer enda mer snø håper vi det blir mange sjanser enda fremover...før i år har mulighetene blitt "ødelagt" av håndballkamper men nå er sesongen over og selv om det også er vemodig så er det veldig deilig også! Nå kan vi endelig gjøre andre ting...og de andre tingene står i kø må vite!



Skulle ønske jeg kunne renne slalom selv...men snøen er ikke snill med huden min og vinden likeså...og fuglene må vite hvordan det hadde gått med kroppen om jeg prøvde lykken??? Tør knapt nok tenke på det...men en dag skal jeg nok prøve igjen,det kribler når jeg ser hvordan smått og stort suser nedover bakkene :)

fredag 10. mars 2017

Ser man det ja...


....jeg smiler stadig vekk litt i "skjegget" når jeg går forbi denne sofaen. Sofaen jeg egentlig ikke skulle ha, egentlig ikke trengte, egentlig ikke hadde plass til!
Men så fant jeg den til en såååå billig penge på loppis at det var umulig å ikke kjøpe den rett og slett!


Og det er jo nettopp derfor jeg smiler så lurt. For den sofaen står ikke mye tom altså! Plass fant jeg lett, og det er visst lett ¨hoppe oppi den også.Både for to og firbeinte! (Men ikke alltid like kjekt å bli tatt bilde av da synes enkelte )


Andre igjen snorker videre uten å bevege øyelokket omtrent...da må eventuelt kjøleskapsdøren åpnes eller noe i den dur,hihi!

Så av sikkerhetmsmessige grunner er den alltid tildekket med et pledd...hundene har jo egentlig ikke lov å være oppi den da men...
det skjer jo likevel. Så vi prøver å bevare den ved å dekke til ihvertfall. Sofaen har en artig historie som vi fikk med på kjøpet ( har nevnt det før tror jeg men den ble altså gitt i bryllupsgave til kokka i Rønnebergvillaen i Ålesund av herskapet)
Det er ekstra gøy å kjøpe ting når man får historien med på kjøpet,av og til skulle tingene og møblene kunne fortalt litt selv!


Vurderer å døpe sofaen til Netflix-sofaen...her er det ei frøken som liker å sitte eller ligge å se på seriene sine,denne gangen med godt selskap av ho "gamlemor" i huset, Wilma! Som har som sin livsoppgave å bevege seg fra ene liggestedet til det andre i huset og teste ut;)



Det ene salige dyret etter det andre...


Sofaen stod egentlig litt sånn på snei akkurat i døråpningen mellom stuene her,men med alle bord og sånt med alt som jeg har sådd som står rundtomkring og tar opp altfor mye plass inntil videre så måtte jeg til å  ommøblere alt som var.
Og enkelte ting blir fine samme hvor de står synes jeg. Og smiler nok en gang i "skjegget" og tenker at impulskjøp skal det ikke kimses av!!!!

God Fredag !